Annonse
Forsvarskommuner
Forsvarssjefen: – Forsvaret går ikke inn og ser hvor folk bor hen
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det ikke er Forsvarets ansvar å sørge for at ansatte melder flytting.
– Det er vår jobb å informere lokalt. Og så er det fortsatt usikkerhet rundt hvordan Finnmarksbrigaden til slutt vil se ut. Vi er akkurat i oppstarten, så en viss usikkerhet vil jo være fremover, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Forrige uke skrev Forsvarets forum og Kommunal Rapport om Ørland, Målselv, Bardu og Porsanger som er bekymret for hvordan de skal ta unna for forsvarsløftet.
Porsangerordfører Jo Inge Hesjevik (H) mener kommunen er fattig fordi de lever på Forsvaret.
Ordfører Martin Nymo (H) forteller om de økonomiske utfordringene Målselv kommune kan få hvis de må betale store summer for et renseanlegg for både soldater og lokalbefolkning.
– Vi vet hvor folk jobber
– Jeg ønsker at folk skal ha muligheten til å bosette seg og jobbe de stedene der vi har militære leirer. Og det som mangler da, er jo ofte sivile jobber, gode nok barnehager, kulturtilbud, sånn at folk får lyst til å flytte, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Tall fra Forsvaret viser at over 3000 forsvarsansatte i sju kommuner er folkeregistrert i en annen kommune enn der de jobber. Tallene kan inkludere dagpendlere, men ikke de med pendlerstatus.
Flere ordførere mener at lokalsamfunnene taper millioner på dette.
– Det er ansatte i Forsvaret som må være ærlig, og melde flytting dit man bor, og dermed betale skatt til den kommunen man bor i. Så er det jo opp til den enkelte å gjøre dette, sett opp mot skattemyndighetene og hvor man faktisk bor. Forsvaret går ikke inn og ser hvor folk bor hen. Vi vet hvor folk jobber, sier han.
Viktig med samarbeid
– Vi har snakket med flere ordførere som er bekymret for at de ikke er klare for veksten som forsvarsløftet kommer til å føre til. Er det noen grep du mener kan gjøres for å lette trykket?
– Jeg tenker at det er viktig med et veldig tett og godt samarbeid med kommunene, og så må vi sammen bli enige om hva som er bildet og hva som mangler, sier forsvarssjefen.
Han legger til at Forsvaret ikke har ansvaret for kommunale tjenester, men har en egen sanitet, legestuer og lignende flere steder.
– Alle som bor et sted har jo også tilgang til fastlege. Hvis det er ubalanse i det på grunn av oppsving av Forsvaret, så må vi jo snakke om det. Det gjøres gjennom de jevnlige møtene vi har, for eksempel med ordførersamarbeid, sier han.
– Ordførerne i Porsanger og Indre Troms mener kommunene blir kastet på en vekst de ikke helt vet hva innebærer. Skal de ta kontakt med Forsvaret, eller er det Forsvaret som skal ta kontakt med dem for å få vite hvor mange som kommer gjennom forsvarsløftet?
– Planene som Forsvaret har nå, er veldig godt kjent i Hæren. Vi har en ny måte å drive planlegging på, så vi har mye bedre tall nå enn vi hadde i forrige langtidsplan, sier forsvarssjefen.
– Hæren har jevnlige møter med sine vertskommuner, et samarbeid jeg opplever som godt. Hvis det mangler noe der, så er jo de møtene det rette fora å adressere det i. Når det gjelder Indre Troms, sitter sjef Hæren (Lars Lervik jour.anm.) på Bardufoss, så det er ikke noe vanskelig å få tak i den informasjonen.
– Pendling er en belastning
– Er det noe du savner fra politisk nivå for å tilrettelegge for forsvarsveksten i lokalsamfunnene?
– Nei, det gjør jeg ikke. Det som er viktig, er at vi er forutsigbare. Forsvaret vet hvor vi skal styrke oss de neste årene, vi vet hvor mange som skal jobbe de forskjellige stedene, og så vet vi ikke hvor mange som velger å bosette seg og pendle.
Han mener at Forsvaret også er interessert i at folk skal melde flytting til kommunene, og at de ser at folk gjerne vil bo sentrumsnært.
– Pendling er en belastning. Det har vært helt bevisst at vi ønsker å bygge boliger der det allerede er etablert lokalsamfunn. Og så er kvarterene nær garnisonen, slik at de som pendler kan ha kort vei til jobben. På den måten får du ikke får pendling i pendlingen, sier Kristoffersen.
Prøver å legge til rette
– Hvis du har et ønske for 2026, hvordan ønsker du at samarbeidet mellom forsvarskommunene og Forsvaret kommer til å utvikle seg?
– Jeg vil skryte av alle forsvarskommuner som vi er en del av. Vi føler oss veldig velkommen der vi har etablert oss.
Forsvarssjefen legger til at han er klar over at flere av landets forsvarskommuner, og andre kommuner for øvrig, har vanskeligheter med å kunne tilby tjenester til sine innbyggere.
– Men Forsvaret prøver å legge til rette for at folk skal flytte. Vi har også gitt ekstra tillegg til folk som flytter, i tillegg til de fordeler man har ved å tjenestegjøre som staten har lagt opp til på enkelte steder i Norge, sier han, og fortsetter:
– Så mitt ønske er jo at vi fortsetter det gode samarbeidet. Da er det viktig at vi må få avklart og være enige om utfordringsbildet. Vi må også vite hvem som har ansvar for å lukke de gapene som måtte være, avslutter forsvarssjefen.
