energi

Flere partier etterlyser konsesjonskrav for datasentre – Ap sier nei

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ikke innføre et konsesjonssystem for datasentre, til tross for press fra Høyre, SV og Rødt.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener konsesjonskrav for datasentre er feil medisin.
NTB
Kommunal Rapport
Publisert Sist oppdatert

Kortversjon

  • Flere partier vil regulere nye datasentre.
  • De peker på stort strømforbruk og nasjonal kontroll.
  • Ap avviser konsesjonskrav som feil løsning.
  • Strøm til datasentre får også strengere vilkår.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, og kvalitetssikret av en journalist.

Fakta

Det er registrert 113 datasentre i Norge, og flere selskaper ønsker å etablere nye anlegg. Datasentrene lagrer, behandler og sender data, og bruker store mengder strøm.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sa SVs Lars Haltbrekken til Klassekampen tidligere i juli, ifølge NTB.

I juni fremmet flere Høyre-representanter et forslag om konsesjonskrav. Partiet viser til at datasentre ikke er pålagt å gjøre datakraft tilgjengelig for norske virksomheter.

– Det betyr at Norge i praksis kan ende opp som leverandør til globale teknologiselskaper, uten at norsk næringsliv, norske forskningsmiljøer eller offentlig sektor får tilgang til den regnekraften som produseres, advarer stortingspolitikerne.

Høyres Aleksander Stokkebø sier partiet etterlyser mer nasjonal og strategisk tenkning.

Et mulig krav er at utbyggerne bidrar til å finansiere ny kraftproduksjon tilsvarende hele eller deler av forbruket, skriver NTB.

Tung: – Nei

Også SV har sendt inn representantforslag om konsesjonskrav, og et mindretall fra SV, Rødt og MDG har også stilt krav om dette i en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener imidlertid at løsningen er feil medisin.

– Jeg mener et konsesjonssystem for datasentre ikke er riktig svar på utfordringene. Spørsmålet om kraft og kraftproduksjon må først og fremst løses gjennom energipolitiske virkemidler, sa Tung til Klassekampen nylig.

Statsråden advarte også om at et slikt system kan være EØS-stridig, og viser til at Norge allerede har innført registreringsplikt og oppdatert datasenterforskriften.

Får ikke lenger rimelig konsesjonskraft

I vår besluttet regjeringen at strøm til datasentre ikke lenger skal defineres som «alminnelig forsyning». Det vil få følger for flere kraftkommuner.

– Datasentre har et stort kraftbehov og blir stadig større. Konsesjonskraftordningen var aldri ment for å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer fremfor andre, uttalte energiminister Terje Aasland (Ap). 

Vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven pålegger i dag konsesjonshavere å avstå inntil 10 prosent av strømmen de produserer til berørte kommuner.

Kommunene har fritt kunnet benytte denne rimelige konsesjonskraften til «alminnelig forsyning», men ikke til kraftkrevende industri eller treforedling.

I 2018 konkluderte Energidepartementet med at datasentre skal regnes inn under «alminnelig forsyning», men det var før man innså hvor kraftkrevende slike sentre ville bli.

Strømforbruket fra datasentre har økt med rundt 135 prosent de siste fire årene og var i fjor 1,93 terawattimer, ifølge NVE. Det tilsvarer rundt 1,5 prosent av Norges samlede strømforbruk, skriver NTB.

energi nyheter