Annonse
ARTSMANGFOLD
Nesten halvparten av norske naturtyper står nå på rødlista
Av nærmere 900 naturtyper er 44 prosent nå rødlistet i Artsdatabanken. Det er menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til at naturmangfold i Norge går tapt.
Onsdag ble en ny revidert utgave av Norsk rødliste for naturtyper offentliggjort. Det er urovekkende lesning.
876 naturtyper er risikovurdert, og 44 prosent (386) av disse står nå på rødlista. Det betyr at de har en risiko for å gå tapt. 23 prosent av naturtypene er truet (201 av 876).
– Naturen er under press, fastslår direktør Janne Bohnhorst i Artsdatabanken.
Naturtyper er ensartede naturområder med tilhørende liv og miljøfaktorer, som for eksempel skog, myr eller fjell.
Fra vondt til verre
Rødlista viser hvilken natur som står i fare for å gå tapt og årsakene til at dette skjer. Tilstanden til flere naturtyper har gått fra vondt til verre siden forrige liste ble presentert i 2018.
Utviklingen står i kontrast til målsettingen i Norges miljømål nummer 1.2. De nasjonale klima- og miljømålene er fastsatt av Klima- og miljødepartementet. De forteller hva Norge ønsker å oppnå på hvert område og hva som er ønsket tilstand for miljøet i Norge.
I Miljømål nummer 1.2. står det at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
Artsdatabanken fastslår at menneskeskapte klimaendringer påvirker naturen, men at det er menneskers endringer av naturarealer som er den største trusselen.
Som eksempler på naturtyper som er truet, nevnes den polare havisen, fjellhei, varme havkilder, tareskog, flere myrtyper og sanddyner.
Alarmerende
Naturvernforbundet kaller dataene alarmerende.
– Jeg håper at politikerne tar inn over seg alvoret og tar grep for å redde naturen og stanse den negative utviklingen, sier fagrådgiver Rebecca Biong i Naturvernforbundet i en kommentar til NTB.
Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fastslår at den nye rødlista bekrefter at norsk natur er under press.
– Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene og truer arter. I tillegg ser vi at klimaendringene påvirker naturtypene i enda større grad enn tidligere, svarer han i en kommentar til NTB.
Han understreker at regjeringen har forpliktet seg til å redusere nedbyggingen av særlige viktige naturarealer.
– Vi har utviklet viktige verktøy som snart er på plass for å få bedre oversikt over den naturen vi har og de grå arealene vi ønsker skal tas i bruk når det bygges nytt. Kart over grå arealer kommer før jul, og det første naturregnskapet kommer i 2026, lover Eriksen.
Bedre kunnskapsgrunnlag
Bohnhorst opplyser at den største endringen i arbeidet med lista som ble lagt fram onsdag, sammenlignet med tidligere utgaver, er kunnskapsgrunnlaget. Flere kilder, nye forskningsmetoder og overvåking er blitt tatt i bruk.
– For alle som jobber med å ta vanskelige valg om norsk natur, mener vi rødlista for naturtyper bør være et viktig verktøy, sier hun til NTB.
Hun legger til at tapene av naturtypene betyr at vi får en mindre mangfoldig natur.
I den oppdaterte rødlista beskrives naturen i mer finmaskede naturtyper. Mens naturen i forrige runde ble inndelt i 258 naturtyper, er den nå inndelt i nesten tre ganger så mange naturtyper (876).
– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen, sier Bohnhorst.
– Alarmerende
Biong mener at den oppdaterte lista viser en veldig alvorlig situasjon for norsk natur.
– Myndighetene bør stramme inn reglene for nedbygging av verdifull natur, legger hun til.
– Hun mener det er et problem at man legger ansvaret hos hver enkelt kommune når det gjelder spørsmål om utbygging.
– Det bør komme sterkere føringer på naturhensyn fra statlig nivå. Enkeltkommuner vurderer kanskje ikke en enkelt utbyggingssak som et stort problem i seg selv, men når ti andre kommuner gjør det samme, er det ikke lenger snakk om en enkelt sak. Det blir en bit for bit-nedbygging som til sammen utgjør en stor belastning for naturen vår, påpeker Biong.
Bit-for-bit-nedbygging
Eriksen sier at bit for bit-nedbyggingen er alvorlig når man vet hvor mye den utgjør totalt for nedbygging av norsk natur, men han mener at kommunene har best lokalkunnskap og derfor må spille en nøkkelrolle i arbeidet for å nå naturmålene.
På spørsmål om ikke dataene viser at nedbygging av naturen bør være et statlig ansvar slik at man sikrer et helhetlig bilde, svarer Eriksen:
– Det er viktig å ha et overordnet bilde av utviklingen av norsk natur. Derfor er jeg glad for at vi har rødlista, som nå er blitt et enda bedre og mer presist verktøy, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen. Kommunene spiller helt klart en viktig rolle når vi fremover skal ta mer vare på norsk natur, da må man lokalt også bli flinkere til å si nei til utbygginger, for eksempel av hytter, sier han.
Han legger til at regjeringen vil løfte fram prinsipper som skal bidra til en mer bærekraftig arealforvaltning.
(©NTB)