LO krever solid lønnsløft i årets oppgjør

– Industrien går godt. Det er rom for et betydelig lønnsløft, som gir økt kjøpekraft, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i en pressemelding tirsdag.

– Vi skal ha vår del av kaka, advarer hun.

les også

Lønnsoppgjøret: Hard kamp i vente i offentlig sektor

Tirsdag møttes LOs representantskap for å vedta hovedkravene foran årets lønnsforhandlinger. Hovedkravet er økt kjøpekraft, hvor lavlønn og likelønn skal prioriteres.

De såkalte frontfagsforhandlingene – der Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri blir enige om lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri – begynner 23. mars. Dette danner rammen for oppgjøret i øvrige sektorer.

Dette blir Kine Asper Vistnes' første lønnsforhandling som LO-leder, mens organisasjoner som Fellesforbundet og Norsk Industri også har fått nye ledere.

NHO ønsker fleksibilitet

Lønnsoppgjøret må sikre en god og balansert utvikling i norsk økonomi og konkurransekraft over tid, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Oppgjøret må bidra til å opprettholde og videreutvikle norsk næringsliv og arbeidsplasser, påpeker hun.

– Det er fortsatt stort strekk i laget mellom ulike næringer, og betydelig usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal handel. Dette understreker viktigheten av en god balanse mellom sentralt og lokalt avtalte lønnstillegg, slik at det er rom for tilstrekkelig fleksibilitet for å ta hensyn til de økonomiske ulikhetene mellom bedrifter og bransjer.

les også

Hennes partifeller er kommune­styrenes fattigste

Overskudd-krav

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) spår i sin foreløpige rapport at inflasjonen i Norge ender på 3 prosent i år.

LO vil kreve at rammen i frontfaget blir større enn dette. Lønnsandelen, altså den delen av bedrifters inntekter som går til å betale lønn, var i fjor historisk lav på 74,7 prosent.

Det største LO-forbundet, Fagforbundet, har bestemt seg for sine hovedkrav i kommuneoppgjøret og vil blant annet kreve at ansienniteten i arbeidslivet skal beregnes fra 16 år kontra dagens grense på 18 år, skriver Fagbladet.

– Vi har en del ungdom som begynner å ta helgevakter allerede når de er 15–16 år. Da skulle det bare mangle at det ikke regnes med i ansienniteten, sier Renate Antonsen i Fagforbundet Troms.

Krever at Stoltenberg kommer på banen

I år ligger prisveksten an til å bli høyere enn regjeringens anslag fra statsbudsjettet i fjor høst. Dette vil kunne koste kommunene 3 milliarder kroner ekstra, sier Unio til Altinget. De er bekymret for lønnsoppgjøret og krever pengegarantier fra finansminister Jens Stoltenberg.

– Han må komme på banen nå. Det er helt nødvendig for at kommunene skal kunne få til et lønnsoppgjør på linje med privat sektor i år, sier Unio-leder Steffen Handal.

Finansdepartementet skriver i en epost til Altinget at det er for tidlig å konkludere på hva prisveksten vil bli i 2026.

– I mai legger vi fram forslag til et revidert budsjett, der vi har mulighet til å justere innretningen på budsjettet basert på nye forhold, skriver departementet.