Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og partene i arbeidslivet etter at forhandlingene om ny IA-avtale ikke førte fram onsdag

Brudd i IA-forhandlingene: – Skuffende

Steile fronter mellom LO og arbeidsgiverne om sykelønn har ført til brudd i forhandlingene om ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Publisert Sist oppdatert

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) møtte onsdag partene i arbeidslivet i et nytt krisemøte i IA-forhandlingene. Møtet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet endte med brudd.

– I dag konstaterer jeg at vi ikke kommer i mål. Vi kommer ikke til å klare å bli enige om en forlengelse av dagens IA-avtale. Det synes jeg er skuffende. Jeg hadde et stort ønske om at vi skulle få til dette, sa Brenna på en pressekonferanse.

Hun ville ikke utelukke at forhandlingene kan bli gjenopptatt, men var tvilende til at det skjer i desember.

Sykepengeordningen fortsetter

IA står for inkluderende arbeidsliv, og avtalen har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet. Dagens avtale utløper ved årsskiftet.

Forhandlingene om IA-avtalen startet i september, og de skulle etter de tentative fristene partene opererte med internt, være sluttført. Forhandlingene har de siste ukene kjørt seg fast i en hengemyr av gjensidige ultimatumer fra LO og NHO.

Brenna konstaterer at sykefraværet må ned, men at dagens sykepengeordning vil fortsette, selv om IA-avtalen ikke videreføres. Arbeidstakere i Norge vil fortsatt ha full lønn under sykdom.

LO: – Sa ja

LO er skuffet over at partene ikke kunne bli enige om en ny avtale.

– LO sa ja, arbeidsgiverne sa nei fordi vi vil beholde sykelønna, sier nestleder Steinar Krogstad i LO i en pressemelding.

Han omtaler bruddet som et stort tilbakeskritt for trepartssamarbeidet og norsk arbeidsliv.

– Arbeidsgiverne ønsker nå å ta oss nesten 50 år tilbake i tid. Til tiden før dagens sykelønnsordning ble del av folketrygdloven, sier Krogstad.

NHO: Kom med løsningsforslag

De siste ukene har NHO, KS og Spekter kritisert LOs krav om å frede ordningen med sykelønn i dagens IA-avtale i fire nye år.

NHO har kommet med to konkrete forslag som LO har avvist, opplyser NHO. Det ene gjaldt å benytte riksmegler som forhandlingshjelp, og det andre gjaldt eventuelt å frede sykelønnen i 18 måneder for å utrede hva som kan få ned sykefraværet.

Det må være mulig å diskutere alle verktøy i verktøykassa for å få ned sykefraværet, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.

– En IA-signatur fra NHO ville innebåret en oppfordring til Stortinget om å frede sykepengeordningen i fire nye år. En slik oppfordring vil vi ikke gi i en tid hvor sykefraværet slår nye rekorder.

Høyt sykefravær

I juni ble det klart at sykefraværet for 2023 hadde økt med 17,5 prosent siden 2018, stikk i strid med planene fra den oppdaterte IA-avtalen.

Dette har utløst en diskusjon om behovet for å gjøre noe med sykelønnsordningen, men det er omstridt om, hvordan og når dette skal gjøres.

– Det høye sykefraværet er et alvorlig samfunnsproblem med store konsekvenser som krever helhetlige løsninger, skrev NHO, KS og Spekter i et felles leserinnlegg i E24 i slutten av november.

I et annet innlegg i samme avis tidligere på dagen skrev LO-leder Peggy Hessen Følsvik at partene er så godt som enige om hele den nye IA-avtalen. Bortsett fra spørsmålet om sykelønn.

– Om arbeidsgiverne imidlertid kan være med på å frede sykelønnsordningen de fire neste årene, så er vi i mål, skrev Hessen.

Fakta om resultatene fra inneværende IA-periode

• Ved inngangen til 2024 hadde sykefraværsprosenten økt betydelig gjennom IA-perioden. Avstanden til målet i IA-avtalen har økt.

• Sykefraværsprosenten var i 2023 på 6,7 prosent. Fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent.

• Økt sykefravær og flere mottakere på arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført til en økning i antall tapte årsverk tilknyttet mottak av helserelaterte ytelser.

• Målt som andel av befolkningen i alderen 18–66 år utgjorde de tapte årsverkene 17 prosent i 2023. Det er 1,2 prosentpoeng høyere enn i 2018.

• I løpet av 2018–2023 økte andelen sysselsatte med nesten 3 prosentpoeng.

• Etter pandemien har det vært en betydelig reduksjon i luftveisdiagnoser og en bekymringsfull økning i diagnosegruppene psykiske lidelser og allment uspesifisert.

• Faggruppen for IA-arbeidet utelukker ikke at indirekte effekter av pandemien, som nedstenging og isolasjon og økt arbeidsbelastning i enkelte yrker, kan ha påvirket sykefraværet også i 2023.

Kilde: Faggruppen for IA-arbeidets rapport 2024

Powered by Labrador CMS