Åtte av ti skoler tilbyr elevene jule­gudstjeneste

Grunnskoletall og kirkens tall viser at 440.000 av 660.000 grunnskoleelever blir tilbudt skolegudstjeneste. 

Stipendiat og religionsforsker Christian Lomsdalen ved Universitetet i Bergen har som en del av doktorarbeidet sitt, skrevet en forskningsartikkel om skolegudstjenester i tidsskriftet Prisme. Han er også styreleder i Human-Etisk Forbund.

Les også

Sju av ti ønsker skolegudstjenester

Lomsdalen fant at skolegudstjenester fortsatt er utbredt i norske grunnskoler, hovedsakelig i regi av Den norske kirke og konsentrert rundt jul. 

Han gjorde en kvantitativ undersøkelse blant 555 lærere, som viste at 78 prosent av skolene tilbyr skolegudstjenester og at elevdeltakelsen er høy. 

Tallet er ganske stabilt. 

Kommunal Rapport gjorde en undersøkelse i 2016 som viste at rundt 80 prosent av elevene kunne velge å gå til skolegudstjeneste.

Høy deltakelse fra elever

Om en skal ha skolegudstjeneste som en del av juleavslutningen, blir en diskusjon hvert år. I år var det mange som ble forundret over at Hamar kommune ikke tilbyr julegudstjeneste i det hele tatt. 

Men det er de altså ikke alene om.

Det står i opplæringsloven at det ikke skal drives forkynning i skoletiden, men i en ny veileder fra Kunnskapsdepartementet, slås det fast at det er greit å ha skolegudstjenester.

Nyheter

Ber skolene tilby skolegudstjeneste

I veilederen heter det at opplæringen ikke skal være forkynnende. Det betyr blant annet at undervisningen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, selv om den skal gi kunnskap om tro, religion og livssyn. 

Ifølge Utdanningsdirektoratet innebærer det at å la elevene delta på en skolegudstjeneste, besøke en moské under eid, eller en human-etisk seremoni i skoletiden, regnes ikke som forkynning eller religionsutøving. 

Det kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, uten å ha som formål å påvirke elevenes tro.

Lysfest og tyggisfjerning

Christian Lomsdalen har forsket mye på fritaksordningen i skolen, og da også livssynsbegrunnede fritak, som har vært en del av lovverket siden 2005. 

Elevene som får fritak skal etter loven få et alternativt opplegg som skal gi tilsvarende kunnskapsinnhold som gudstjeneste. Dette må planlegges på forhånd i tråd med Utdanningsdirektoratets veileder. 

Kun 50 prosent av skolene i Lomsdalens undersøkelse planlegger alternative opplegg på forhånd.

– Elevene kan ha et undervisningsopplegg om høytider, lysfest, eller man sitter på biblioteket og leser eller ser en film. Noen steder settes elevene til forefallende arbeid som å fjerne tyggis fra pultene, og det er ikke i tråd med loven, sier Lomsdalen.

Skal få vite om alternativene

Utdanningsdirektoratet har i sin veileder også sagt at alle foreldre skal få vite hvilke alternativer som eksisterer på forhånd slik at de kan ta kvalifiserte valg.

– Dataene mine viser at bare halvparten av skolene har dette klart på forhånd. Det gjør det vanskelig å si om dagens ordning er likeverdig, sier Lomsdalen.

Fritaksretten benyttes særlig blant elever med muslimsk bakgrunn, elever fra Human-Etisk Forbund og Jehovas vitner.