Velferd handler ikke bare om  nye løsninger, men også om prioritering

Nylig ble NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen offentliggjort. Utredningen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for en diskusjon kommunene allerede står midt i: Hvordan skal vi sikre gode velferdstjenester når behovene øker, tilgangen på arbeidskraft blir knappere og det økonomiske handlingsrommet blir strammere?

For Melhus kommune er dette ikke en fjern framtidsanalyse. Det er en del av hverdagen vår.

Vi har allerede en politisk vedtatt retning. Veivalget for helse og velferd, fastsatt av kommunestyret i 2022, legger grunnlaget for hvordan vi skal utvikle tjenestene våre framover. Strategien peker på behovet for mer forebygging, mer mestring, bedre samhandling, riktig bruk av kompetanse og tjenester som gjør innbyggerne i stand til å leve gode liv lengst mulig.

NOU-en bekrefter at dette er en riktig og nødvendig retning.

Samtidig viser den hvor krevende gjennomføringen blir. Behovene øker. Tjenestene blir mer komplekse. Personell er den mest kritiske ressursen. Svaret kan derfor ikke være å gjøre mer av det samme.

Vi må utvikle en velferdskommune som i større grad forebygger tidligere, støtter mestring i hverdagen, utvikler nye bo- og tjenestemodeller, bruker teknologi klokt og organiserer personell og kompetanse bedre. Den må også samarbeide tettere med innbyggere, pårørende, frivillighet, næringsliv og lokalsamfunn.

Dette betyr ikke at kommunen skal trekke seg tilbake. Kommunens ansvar for nødvendige og forsvarlige tjenester ligger fast. Men vi må være tydeligere på hva som faktisk er et kommunalt ansvar, hva som ikke er det, og hvordan oppgavene skal løses når ressursene blir knappere.

I Melhus arbeider vi nå med konkrete oppfølginger av retningen. Utredningen om Nye Flå er ett eksempel. Den handler ikke bare om bygg, men om hvilke bo- og tjenestetilbud kommunen trenger framover – mellom egen bolig og institusjon – og hvordan vi kan legge bedre til rette for trygghet, mestring og bærekraftige tjenester.

Uenig med eget utvalg: – Forsvinnende lite penger

Fredrik Gulowsen mener ti milliarder kroner til et skaleringsfond for kommunene er for lite.

En viktig påminnelse i NOU-en er at innovasjon ikke først og fremst handler om enkeltprosjekter og pilotering. Det handler om å endre praksis, få gode løsninger inn i ordinær drift og dele det som virker. Det er krevende, særlig når økonomien er presset og driften må gå hver dag.

For meg er likevel den viktigste refleksjonen denne: Framtidas velferd handler ikke bare om nye løsninger. Den handler også om prioritering.

Vi må tørre å stille de krevende spørsmålene: 

Hva skal kommunen gjøre? Hva skal kommunen ikke gjøre? Hva er et kommunalt ansvar, og hva må løses av innbyggere, familie, lokalsamfunn, frivillighet, næringsliv eller staten? 

Og når kommunen skal løse en oppgave: Må den løses på samme måte som før, eller finnes det bedre og mer bærekraftige måter å gjøre det på?

Dette krever tydelige styringssignaler. Det krever politisk mot. Og det krever en felles forståelse av at gode velferdstjenester framover ikke bare sikres gjennom mer ressurser, men gjennom klokere bruk av ressursene vi har.

For administrasjonen handler dette om å utrede, anbefale og gjennomføre. For de folkevalgte handler det om å ta de vanskelige valgene, også når valgene merkes.

Melhus skal fortsatt ha trygge og gode tjenester. Men trygghet framover krever prioritering, tydelig retning og vilje til endring nå.

Innlegget ble først publisert på LindedIn.