Debatt

Øremerking virker, Helgesen

Tilskudd gitt gjennom øremerkede ordninger har gitt resultater, og håp om at det er vilje til å endre situasjonen i barnehagen.

– Før 2025 ble tilskuddene til bemanning gitt i kommunenes frie ramme – men svært få barnehager merket stort til disse bevilgningene, skriver Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

KS-leder Gunn Marit Helgesen mener at øremerkede midler ikke løser behovet for bedre og mer stabil grunnbemanning i barnehagene. Hun hevder at problemet er at kommunene ikke får tak i fagfolk.

Spør barnehagestyrere over det ganske land – og de vil svare at øremerking virker! Å putte penger til bemanning inn i kommunens frie ramme derimot – det virker ikke.

KS, og leder Gunn Marit Helgesen, har et ansvar for å skape håp i barnehagesektoren.

De siste årene har Stortinget lyttet til foreldre, ansatte, Utdanningsforbundet og en rekke andre organisasjoner. De har styrket det nasjonale budsjettet med til sammen 2,2 mrd. Av disse er det bare 1,4 mrd. som er øremerket.

Før 2025 ble tilskuddene til bemanning gitt i kommunenes frie ramme – men svært få barnehager merket stort til disse bevilgningene. Utdanningsforbundet forsøkte å følge pengene ved hjelp av vårt tillitsvalgtsnettverk. Vi finner ikke at pengene har gått til bemanning i barnehagen.

De to siste årene er tilskudd gitt gjennom to øremerkede ordninger. Det har gitt resultater, og det har gitt håp om at det faktisk er vilje til å endre situasjonen i barnehagen. Og det trengs:

En fersk rapport fra Deloitte og Proba samfunnsanalyse, utført på vegne av Utdanningsdirektoratet, slår fast at store deler av barnehagesektoren sliter med å oppfylle krav i barnehageloven. 

Hovedgrunnen er at de mangler bemanning og kompetanse til å gi barn et trygt og godt psykososialt miljø, eller gi det pedagogiske tilbudet som loven krever.

I denne rapporten anbefales det at bemanningsnormen må gjennomgås og styrkes. KS har ved flere anledninger foreslått det motsatte – altså å svekke normene.

Barnehager over det ganske land tar nå i bruk penger fra den øremerkede potten. Og dette gir håp om en bedring av situasjonen i sektoren. Noen eksempler:

Notodden har valgt ut kommunale og private barnehager med mange fremmedspråklige barn og styrket bemanningen i kjernetiden mellom kl. 10 og 14. 

Skien og Tysnes har valgt å fordele øremerkede midler mellom alle barnehager – og de brukes til ekstra bemanning som kan dekke opp møter, foreldresamtaler og pedagogisk planlegging. 

I Oslo får barnehagelærerstudenter nå tilbud om fast stilling en dag i uka i kommunale barnehager. Ordningen finansieres med de øremerkede midlene. 

Det finnes mange flere eksempler.

I mars fikk vi en ny rapport som viser at under halvparten av alle utdannede barnehagelærere jobber i barnehagen, resten av barnehagelærerkorpset jobber helt andre steder. Dette betyr at reservestyrken vokser. 

Men vi får aldri disse barnehagelærerne tilbake til barnehagen, dersom de vet at det er umulig å gjøre en god nok jobb. Når de ikke har tid til å møte alle barns behov, legge gode pedagogiske planer og vurdere arbeidet sitt etter egne faglige standarder. 

Dårlig bemanning gjør det ekstra vanskelig å beholde de som allerede jobber i barnehage, og å rekruttere nye. Vi får en ond spiral – og denne situasjonen kan det se ut som om Helgesen og KS har avfunnet seg med.

Dårlig bemanning fører også til at barnehagelærere blir utslitt og forlater yrket altfor tidlig. Det finnes god dokumentasjon på det enorme sykefraværet i barnehager er knyttet til manglende mulighet for å gjøre jobben sin. 

Barnehagelærere som forlater yrket med ulike helseytelser – før de er 60 år – sier selv at den viktigste grunnen til at de ikke orker å stå løpet ut, er at bemanningen er for dårlig.

Å skape arbeidsvilkår som gjør det mulig å gjøre en god jobb, vil åpenbart også frigjøre en stor arbeidskraftreserve i form av friskere bemanning som står lenger i jobb.

KS og leder Gunn Marit Helgesen har et ansvar for å skape håp i barnehagesektoren. I stedet maler de fram et framtidsbilde hvor utdanning og oppvekstsektor må avfinne seg med smuler, fordi det er eldre som må prioriteres. Kvaliteten i tjenester til barn og unge skal ofres på helhetens alter!

Denne retorikken bidrar til å forsterke de problemene barnehagesektoren står i – og den skaper et inntrykk av at KS verken forstår, eller har vilje til å være en del av løsningen.

KS burde, sammen med oss, jobbe for en forståelse av at det aldri har vært viktigere å sørge for at alle barn og unge blir innlemmet i gode og meningsfulle fellesskap – slik at de senere vil bidra i arbeidsliv og samfunnsliv.