Når ekstravakten blir overtid

KS Konsulent gjennomfører hvert år en rekke bemanningsanalyser i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det har gitt oss et innblikk i hvordan turnustjenestene bemannes. 

Våre funn er sammenfallende med den tilbakemeldingen vi får fra kommunale ledere i sykehjem, hjemmetjenester og tilrettelagte tjenester: Fravær dekkes ofte av deltidsansatte som tar ekstravakter – og slik får kommunene hverdagen til å gå rundt. 

Derfor mener vi at diskusjonen om deltidsansattes merarbeid bør bekymre flere enn juristene.

Bakgrunnen er EU-dommer som har reist spørsmål om deltidsansatte kan ha krav på overtidsbetaling for arbeid ut over avtalt stillingsprosent, selv om arbeidet fortsatt ligger innenfor rammen av full stilling. 

Fafo definerer merarbeid som arbeid deltidsansatte utfører utover det som er avtalt i arbeidskontrakten, men innenfor virksomhetens ordinære arbeidstid.

Dette er arbeid som i dag normalt lønnes med ordinær timelønn, ikke som overtid. Dette er ikke en liten restpost i turnusen.

Fafo viser til KS-data for november 2024, der det anslås at det i kommunal sektor ble utført 11.400 årsverk merarbeid, og at 27,4 prosent av alle deltidsstillinger hadde merarbeid denne måneden. 

Merarbeid er vanligst blant ansatte i skift- og turnusarbeid, særlig i omsorgsyrker.

Det stemmer godt med det vi ser lokalt. 

Sammen med Eidsvoll kommune har vi sett nærmere på tall fra seks avdelinger i kommunen; to i institusjon, to i hjemmetjenesten og to i tilrettelagte tjenester. I 2024 og 2025 ble det i disse avdelingene registrert 50.948 timer merarbeid utført av deltidsansatte. Det gir et årlig gjennomsnitt på 25.474 timer.

Bruker vi samme forenklede beregningsmetode som KS, med en gjennomsnittlig timelønn på 277 kroner og et gjennomsnittlig overtidstillegg på 60 prosent, tilsvarer dette om lag 4,2 millioner kroner i årlig brutto overtidstillegg for disse seks avdelingene alene.

Arbeidsgiveravgift og pensjon kommer i tillegg. KS peker samtidig på at tillegg som ikke betales under overtid, må korrigeres for. 

Dette er ikke en fasit for hva regningen i Eidsvoll faktisk ville blitt. Deler av merarbeidet kunne ha utløst overtid etter dagens regler, og den lokale fordelingen mellom dag, kveld, natt, helg og høytid har betydning for endelig beregning. 

Tallet viser størrelsesordenen – og det er nettopp størrelsesordenen kommunale ledere bør kjenne til.

Kommunene har i flere år har hatt gode intensjoner og jobbet målrettet for å øke heltidsandelen. Likevel er store deler av helse- og omsorgstjenestene fortsatt avhengige av deltidsansatte som tar ekstravakter. Mange turnuser ville ikke gått opp uten denne fleksibiliteten.

Større stillinger og mindre sårbar helgebemanning er fortsatt riktig vei å gå, men det må gjøres gjennom presis bemanningsplanlegging. Der må brukerbehovet være utgangspunktet – ikke bare en intensjon om mer heltid.

Kommunene mangler helsepersonell, sykefraværet er høyt mange steder, rekrutteringen er krevende og samtidig øker behovet for helse- og omsorgstjenester. 

En stor kostnadsøkning på merarbeid kan derfor få flere utslag; økte budsjettoverskridelser, mer krevende prioriteringer og et økt press på lederne. 

Diskusjonen kan derfor ikke bare handle om juridisk likebehandling mellom heltid og deltid. Den må også handle om hvordan kommunale tjenester drives, og hva som skal til for å endre dem på en bærekraftig måte. 

Kommunene bør allerede nå vurdere hvor mye av driften som bæres av merarbeid, hvilke vakter og kompetansebehov som er mest sårbare, og i hvilken grad små stillinger dekker varige behov.

Det handler ikke om å omgå et mulig nytt regelverk. Det handler om å bygge tjenester som tåler framtiden bedre. 

Dersom regelverket endres, kan det bety at noen kommuner trenger bedre verktøy for bemanningsplanlegging, tydeligere satsing på heltidskultur og mer kompetanse i turnusarbeid.

Ekstravaktene er ikke bare ekstravakter. I mange kommuner er de en del av bærekonstruksjonen i turnustjenestene. Hvis de skal prises som overtid fra første time, må vi også ta inn over oss hva det vil koste – og hva som må til for å bygge en bedre konstruksjon.