Kommunal nytenkning: Likt ansvar – ulik oppgavefordeling

«Hele Kommune-Norge trenger nytenkning», skriver Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) i et innlegg. Med det kom hun meg i forkjøpet. Takk og pris for det.

Hammer har også vært varaordfører i Stor-Elvdal, og har altså erfaring fra by og land, og fra en stor og en liten kommune.

Hun viser til generalistkommuneutvalget og forslaget om at større kommuner er løsningen. Den løsningen har vel også Erna Solberg fra Høyre og hennes regjering vært tilhengere av.

Generalistkommuneprinsippet innebærer at alle kommuner, unntatt Oslo, har samme juridiske status og samme ansvar for de lovfestede oppgavene, uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur, økonomi eller andre kjennetegn.

Å ha det samme ansvaret betyr ikke nødvendigvis at alle kommunene i landet vårt må ha kompetanse og personell til å utføre de samme lovfestede oppgavene i alle ledd.

Her må det være godt rom for nytenkning, tenker jeg.

Behøver alle landets 357 kommuner ansette jurister og saksbehandlere innenfor alle segmenter? Selvfølgelig ikke.

Behøver egentlig en byggesøknad behandles av saksbehandlere i kommunen byggesøknaden er innlevert i? Selvfølgelig ikke.

Å ha en uhildet instans som saksbehandler alle byggesøknader i landet vårt, vil både kunne kvalitetssikre og effektivisere saksbehandlingen, og i større grad sannsynliggjøre likebehandling.

I stedet for å fokusere på å redusere antallet kommuner, kan vi heller tenke oss at kommunene kjøper tjenester av hverandre, eller av fylkeskommunen, eller av offentlige tjenestetilbydere som spesialiserer seg innenfor ulike segmenter innen kommunale forvaltning.

Konsulentbransjen har forstått dette for lenge siden. Asplan Viak, Norconsult og andre er ikke etablert i alle landets 357 kommuner, men de selger gjerne sine tjenester til dem alle. Samme rapport selges til Lillehammer som til min kommune Kongsberg.

Heldigvis har vi tilgang til KI i teknologibyen Kongsberg, og gjennom dette ble de to identiske rapportene avslørt.

Kommune-Norge må dra nytte av stordriftsløsninger og spisskompetanse til å effektivisere og økonomisere.

Dette handler ikke bare om å redde økonomien i hver enkelt kommune. Det handler om vårt lands konkurransekraft, om bruttonasjonalprodukt og om kronekurs. Det handler om verdiskapning i bygd så vel som i by, og å ivareta innbyggerne og næringslivet på en god måte.

Gamleløsningen med å slå sammen små og store kommuner er ikke framtidsrettet. Det er på høy tid med nytenkning. Det kan meget vel vår nåværende Ap-regjering gjøre. De kan åpne opp for stordriftsfordeler og spesialisering, og gjennom dette samle og forene by og land, og tilrettelegge for bosetting i hele vårt grisgrendte land og i tettstedene.