Klimabudsjetter virker – utslippene går ned

Oslo har nettopp vedtatt sitt tiende klimabudsjett. Da vi lanserte verdens første klimabudsjett i 2016, var ambisjonen aktivt å styre for å nå målet om 95 prosent utslippskutt innen 2030.

Ti år senere er verktøyet forsterket. Klimabudsjettet i Oslo er nå et komplett styringssystem som favner hele kommunens klimaarbeid – fra direkte utslipp og energibruk til indirekte utslipp, klimatilpasning og naturlig karbonlagring.

Erfaringene fra Oslo brukes nå av kommuner og storbyer over hele verden.

Klimabudsjettet gjør det enklere å prioritere klima i beslutninger gjennom hele året. Når tiltak ikke har ønsket effekt eller går for sakte, kan kursen justeres. Det er dette som har gjort at Oslo nå ligger an til å kutte rundt 70 prosent av utslippene med vedtatt politikk.

Uten klimabudsjettet ville dette ikke vært mulig. Vi ville ikke hatt oversikten over hvordan vi ligger an, eller hva som må til for å nå målene.

I starten var klimabudsjettet en oversikt over utslipp innenfor bygrensen og hvilke tiltak som kunne redusere dem.

Hvordan kommunen skal nå målet om å redusere 95 prosent av de direkte klimagassutslippene, er fremdeles kjernen i klimabudsjettet. Men i dag omfatter klimabudsjettet alt fra transport og energi til hvordan vi håndterer styrtregn, tar vare på skogen og reduserer utslippene fra materialene vi bygger byen med.

Klimabudsjettet har ført til en reell systemendring i kommunen. Klimaarbeidet er ikke lenger noe som bare ligger i én etat eller ett fagmiljø. Ansvaret er tydelig plassert hos virksomhetene som skal gjennomføre tiltakene og koblet til budsjettmidler. Det gjør arbeidet mer forpliktende – og resultatene tydeligere. Klimabudsjettet sørger for at alle vet hvem som har ansvar for hva, og hvor vi må skjerpe innsatsen.

De siste årene har byer som London, New York, Rio de Janeiro og Mumbai innført klimabudsjett inspirert av Oslo. C40-nettverket – som samler nær hundre av verdens storbyer – har nå gjort klimabudsjett til et krav, med mål om at medlemsbyer skal ta metoden i bruk innen 2030.

Også i Norge har modellen fått stor gjennomslagskraft: Omtrent en tredel av kommunene har allerede egne klimabudsjetter, og det er utarbeidet en veileder for hvordan kommuner kan sette opp klimabudsjett.

Når Oslo nå kan feire ti år med klimabudsjett, skjer det samtidig som byen blir vertskap for en viktig internasjonal samling. 12. januar møtes ledere fra FNs klimapanel (IPCC), representanter fra C40 og fagmiljøer fra hele verden i Oslo for å dele erfaringer og diskutere hvordan klimabudsjett kan brukes globalt.

I tillegg samles IPCCs ledelse og forfattere i byen for å arbeide videre med sin spesialrapport om klimaendringer og byer.

Men tiårsjubileet er også en påminnelse om at arbeidet ikke er ferdig. Klimabudsjettanalysene viser at Oslo kan nå om lag 70 prosent utslippskutt med dagens tiltak, og rundt 81 prosent dersom nye, identifiserte tiltak vedtas og gjennomføres.

Det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å nå 95-prosentmålet i 2030. Derfor må både politikere og fagmiljøene jobbe med å utvikle nye tiltak og stramme inn der det trengs.

Etter ti år kan vi slå fast at klimabudsjettering virker. Styrken ligger i kombinasjonen av tydelig ansvar, konkrete tiltak, åpen rapportering og målbare resultater.

Klimabudsjetter gir fart til klimaarbeidet i kommuner over hele landet – og i byer verden over – slik at ambisiøse mål faktisk fører til mindre klimagassutslipp. Det gir grunn til klimaoptimisme.