IT-løsninger blokkerer for økt kunnskap om Kommune-Norge

Kommunene representerer en unik kunnskapskilde. Systematisk tilgang til kommunale data kan gi både forskning og journalistikk bedre grunnlag for å undersøke hva som virker godt og hva som virker dårlig, og bidra til bedre beslutninger i offentlig sektor.

Men kilden brukes for lite. Kunstig intelligens og maskinell tekstanalyse åpner for å høste systematisk kunnskap fra kommunale saksdokumenter.

Postlister og politiske saksdokumenter produseres jevnt og trutt i alle landets kommuner, og er allerede lovpålagt offentlige. Men vi mangler en strukturert måte å samle dem inn på.

Det er et stort problem at IT-leverandørene til kommunene anbefaler at seriøse aktører blokkeres når de ønsker å hente slike data maskinelt. Resultatet er at informasjon som i prinsippet er offentlig, i praksis blir vanskelig tilgjengelig for systematiske analyser – enten formålet er forskning, journalistikk eller annen samfunnsnyttig viderebruk.

Norge har 357 kommuner, og de fatter hver dag en rekke større og mindre beslutninger: Noen behandler byggesøknader raskt, andre bruker lang tid. Noen svarer på henvendelser fra journalister og innbyggere samme dag, andre lar dem ligge. Noen lar politikerne hyppig overprøve administrasjonens innstilling, andre nesten aldri.

Variasjonen mellom kommunene er verdifull både for forskning og journalistikk. Den gjør det mulig å undersøke hvorfor kommuner løser like oppgaver forskjellig, og hva andre kan lære av dette.

Dette er mer enn et akademisk problem. KS har selv som mål i sin strategi å styrke samarbeidet med forskningsmiljøene og bidra til kunnskap som setter kommunene i stand til å løse oppgavene sine på nye måter (KS 2024).

Med systematisk, maskinell tilgang til kommunale data på tvers av alle landets kommuner kan både forskere og journalister analysere utviklingstrekk som i dag er vanskelige å oppdage.

Dataene er en gullgruve for forskere og journalister. Demokratiet vårt styrkes og gjøres mer robust når vi har systematisk tilgang til kommunale postlister og saksdokumenter.

Mulighetene er mange. Forskning og journalistikk kan sammen bidra til ny kunnskap om hvordan kommunene fungerer i praksis. Kommunene etterstreber åpen og rask saksbehandling, men hvor stor er variasjonen i åpenhet og effektivitet mellom kommuner, og hvilke trekk ved kommunene kan forklare variasjonen i saksbehandling? 

Postlistene gir oss et blikk inn i denne saksbehandlingen. Analyser av data om dokumenttyper, avsendere og tidspunkter på tvers av alle kommuner gjør det mulig å studere disse forskjellene systematisk og over tid.

Hvordan slår statlige reformer og pålegg ned i den enkelte kommune, og hvorfor er noen kommuner «lydige», mens andre yter motstand, eventuelt neglisjerer? Er det politikk, ressurser, demografi eller andre forhold som forklarer ulike kommunale responser på statlige krav?

Systematiske analyser kan også vise hvem som sender inn henvendelser, klager og høringssvar til kommunene over tid. Slik kan både forskere og journalister kartlegge nettverk av interessenter og avdekke mønstre som ellers ville vært usynlige.

Dette dokumentariske materialet gir store muligheter for forskning, journalistikk og annen samfunnsnyttig analyse. Det er allerede offentlig, og vi har nå en mulighet til å få systematisk tilgang på tvers av kommunene.

Dataforvaltningsloven er nå til behandling på Stortinget. Lovens formål er å legge til rette for økt bruk av data fra offentlig sektor – både for verdiskaping, innovasjon og større åpenhet i forvaltningen. Et av lovens viktigste krav følger av § 9: Data skal gjøres tilgjengelige i åpne, maskinlesbare og søkbare formater, og så langt som mulig følge etablerte åpne standarder.

I praksis betyr det at offentlige virksomheter i større grad må legge til rette for API-er og andre løsninger for automatisert tilgang. Datasystemer skal kunne kommunisere med hverandre uten manuell mellomlanding.

Loven kan bli en av de viktigste åpenhetsreformene på mange år. Ambisjonen er enkel: Offentlig informasjon skal ikke bare være offentlig. Den skal også være mulig å finne, bruke, analysere og utnytte videre til mange formål.

Når offentlige data kan gjøres tilgjengelige, sier hovedregelen at de også skal kunne viderebrukes til ethvert lovlig formål. Loven omfatter all informasjon som kan gjøres allment tilgjengelig. Offentlige virksomheter kan ikke begrense bruken uten et rettslig grunnlag.

For journalister betyr det at oppdaterte data kan hentes direkte inn i analyseverktøy og databaser. Et eksempel er Demokratibasen, som bruker kunstig intelligens til å automatisere innhenting og analyse av politiske sakspapirer fra norske kommuner. Slike løsninger viser hvilket potensial som ligger i maskinell tilgang til offentlige data.

Skal vi realisere potensialet som ligger i kommunale data, må offentlige virksomheter i større grad legge til rette for maskinell tilgang. 

Det vil styrke forskningen, gi journalistikken bedre verktøy for kritisk samfunnskontroll og gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den til lovlige og samfunnsnyttige formål.