Hva kan vi lære av storbrannen?

Hvordan kan erfaringene fra storbrannen i Krokstadelva bidra til å styrke kommunenes arbeid med forebygging, beredskap og samfunnssikkerhet?

Storbrannen i Krokstadelva er først og fremst en tragedie for dem som har mistet hjemmene sine.

Samtidig vil undersøkelser og evalueringer i etterkant kunne gi viktig kunnskap som kommunene kan bruke i det videre arbeidet med forebygging, beredskap og samfunnssikkerhet.

Etterforskningen og de påfølgende evalueringene vil gi verdifull kunnskap om hendelsesforløpet, brannspredningen og hvilke erfaringer kommunene kan ta med seg i det videre arbeidet.

For Norsk Kommunalteknisk Forening er det viktig at erfaringene fra slike hendelser blir delt og brukt som grunnlag for videre utvikling i kommunene. Kunnskapsgrunnlaget vil kunne bidra til faglige diskusjoner innen kommunal planlegging, byggesaksbehandling, eiendoms- og boligforvaltning, vann- og avløpsforvaltning og samfunnssikkerhet.

Selv om konklusjonene fra etterforskningen ennå ikke foreligger, er det klart at en storbrann kan berøre flere kommunale fagområder. 

Temaer som byggetetthet, atkomst for nødetatene, brannsikkerhet i planprosesser, vedlikehold og risikovurderinger av eksisterende bygningsmasse kan bli aktuelle å se nærmere på. Det samme gjelder hvordan boligområder og infrastruktur planlegges og utvikles over tid.

Et annet tema som kan bli aktualisert gjennom evalueringene, er kommunenes arbeid med vannforsyning til brannslokking. Dette er et fagområde som berører flere kommunale ansvarsområder. Plan- og byggesak vurderer krav ved nye tiltak, VA-avdelingen planlegger og drifter vannforsyningen, mens brann- og redningsvesenet kjenner de operative behovene ved innsats. 

Endringer i arealbruk og fortetting kan over tid påvirke behovet for slokkevann i eksisterende bebyggelse. Samtidig kan oppgradering av vannforsyningen være teknisk krevende og kostbart. 

Dette gjør slokkevann til et tema som krever gode vurderinger når kommunene planlegger og utvikler både nye og eksisterende områder.

Kommunene har samtidig en viktig rolle som eiere og forvaltere av boliger og annen bygningsmasse. 

Erfaringene fra Krokstadelva vil derfor ikke bare være relevante for kommunens rolle som plan- og bygningsmyndighet, men også for arbeidet med å forvalte, vedlikeholde og ivareta sikkerheten i kommunens egne bygg og boliger.

Når granskingen og de faglige evalueringene er avsluttet, vil kommunene få et bedre grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i rutiner, planlegging eller regelverk. Erfaringene fra Krokstadelva vil ikke bare være relevante for én kommune, men kunne bidra til læring i kommuner over hele landet.

NKF vil derfor sette temaet på agendaen i høstens nettverkssamlinger. Målet er å legge til rette for erfaringsutveksling og faglige diskusjoner på tvers av kommuner om hvilke erfaringer som kan tas med videre.

Vi oppfordrer samtidig kommunene til å bruke tiden fram mot samlingene til å reflektere over egen situasjon:

• Hvordan er kommunen organisert for å håndtere slike problemstillinger?

• Finnes det områder hvor kommunen ser en særlig sårbarhet, enten som plan- og bygningsmyndighet eller som eier og forvalter av boliger og annen bygningsmasse?

• Er det temaer kommunen ønsker å diskutere med andre kommuner når evalueringene foreligger?

Erfaringene fra Krokstadelva vil først få sin fulle verdi når de omsettes til kunnskap som kan bidra til tryggere lokalsamfunn og bedre beslutninger i kommunene.