Distriktskommuner måtte bryte loven for å servere fersk skrei

Næringsminister Cecilie Myrseth peker i Kommunal Rapport 4. august på at justeringer i lov om offentlige anskaffelser har gjort det enklere for offentlig sektor å kjøpe varer og tjenester fra små og mellomstore bedrifter. Det skyldes blant annet at terskelverdien for når det må hentes inn tilbud fra flere leverandører er økt fra 100.000 til 500.000 koner. 

For små og mellomstore bedrifter blir det også enklere å få tilgang til kontrakter med offentlig sektor og mindre administrativt krevende å levere tilbud.

Små distriktskommuner kan med disse justeringene få større frihet til å handle fra lokale leverandører, og med det kunne unngå noen paradoksale situasjoner. 

En studie viser at kjøkkenledere i små, kystnære kommuner måtte bryte norsk lov for å kunne servere et tradisjonsrikt skreimåltid i sesongen til institusjonens beboere. Noen valgte å stå i ubehaget ved å være lovbrytere. Andre holdt seg til det lovlige, men var frustrerte over å «sitte midt i matfatet, uten å ha tilgang».

Det var formelle barrierer som hindret prosjektkommuner å handle mer lokalt til kjøkkendriften. Kommunene var bundet av interkommunale innkjøpsavtaler som har vært nødvendig for dem å inngå, blant annet å følge krav som å gjennomføre anbudsprosesser. 

For små kommuner er det ressurskrevende å legge inn forbehold i interkommunale avtaler, som de har hatt mulighet til. De må i tillegg sikre helårsleveranse og vite at noen kan levere om det legges inn krav om lokal produksjon eller foredling i utlysningen.

Innkjøpsansvarlige i prosjektkommunene var opptatt av lokalproduserte matvarer. Flere ønsket å kunne benytte lokale leverandører, uavhengig av type vare eller tjeneste, for å kunne styrke lokalsamfunnet og potensielt hindre negativ befolkningsutvikling. De var også opptatt av selvforsyning, for å kunne møte krisesituasjoner og kunne gi et lovpålagt mattilbud til sine innbyggere. 

Ideelt sett ønsket flere å inngå avtaler med lokale matvarebutikker som Rema, Coop eller Kiwi, men slike kjeder konkurrerer ikke i anbud med store engrosfirmaer.

Sett fra kommunale lederes side er ikke alle «snublesteiner» knyttet til lovverket hittil vurdert. Størrelse, geografisk beliggenhet og økonomi påvirker den kommunale hverdagen. 

Det gjenstår derfor å se hvilken betydning det får for praksis at terskelverdien for krav om åpne anbudsprosesser er endret. Avtaler gjelder ofte for flere år, og da er 500.000 kroner ikke en spesielt romslig økonomisk ramme.