Derfor er egenberedskap avgjørende for kommunene

Denne uken sender DSB en brosjyre med beredskapsråd i postkassa til alle landets husstander. En godt forberedt befolkning styrker den kommunale beredskapen.

Tidligere i år oppdaterte vi egenberedskapsrådene – i samarbeid med ansvarlige myndigheter. Nå anbefaler DSB at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.

Kommunene har mer enn nok å gjøre i en krise. De har det primære ansvaret for befolkningens sikkerhet og trygghet. De skal opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og samarbeide med mange aktører om krisehåndteringen.

Dette ansvaret omfatter blant annet helse og omsorg, sosiale tjenester, brann- og redningstjeneste, akutt forurensning, havneforvaltning og næringsberedskap, samt kommunalt eide virksomheter som skoler, barnehager og vannverk. Puh!

Tidligere i år uttalte beredskapskoordinator i Meråker kommune, Håvard Nicolausson, til Meråkerposten: «– Det vil være sånn at hvis det ‘smeller ordentlig’, må 95–97 prosent av Meråkers befolkning klare seg selv. Det offentlige vil ha mer enn nok med å ta vare på de 3–5 prosentene som trenger det mest.»

Det er en situasjon som sannsynligvis ikke er unik for Meråker.

En godt forberedt befolkning vil derfor gjøre det enklere for kommunene å konsentrere seg om de som trenger mest hjelp. Og det øker sannsynligheten for at flere av kommunens innbyggere har overskudd til å hjelpe andre – for eksempel gjennom bidrag i frivillige organisasjoner.

Med bakgrunn i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, er det viktig at de oppdaterte egenberedskapsrådene når flest mulig. Derfor sender vi en papirbrosjyre i posten, slik at vi med sikkerhet når alle husstander. Denne uken vil alle med postkasse eller postboks derfor få sitt eksemplar.

Det er viktig at folk leser brosjyren og gjør tiltak for å styrke sin egenberedskap. Kommunene, som kjenner sin befolkning best, spiller en avgjørende rolle for å motivere og bidra til at informasjonen når ut.

Et konkret eksempel: Brosjyrene blir sendt ut på nynorsk, bokmål eller samisk. En del innbyggere vil dermed ikke få brosjyren på eget språk, for eksempel fordi de er nye i landet og har et annet morsmål. Derfor har vi også brosjyrer på 25 andre språk digitalt. Kommunene vet best hvem som trenger disse, og hvordan de kan nås.

I Norge har vi i flere år gjennomført en kampanjeuke i uke 44, hvor hensikten er å informere folk om egenberedskap. Kommuner, frivillige, Sivilforsvaret og næringslivet har hatt egne aktiviteter og delt informasjon på ulike plattformer og arenaer under disse kampanjene.

Noen kommuner har også gått lenger, og bruker kampanjen som inngang til aktiv kommunikasjon med befolkningen sin. Det handler for eksempel om hvor og hvordan folk kan få informasjon ved langvarig bortfall av strøm og hvis internett og mobilnett ikke virker.

I fjor oppga 73 prosent av kommunene som besvarte DSBs kommuneundersøkelse, at de hadde gjennomførte aktiviteter i forbindelse med Egenberedskapsuka. Det er bra, men i år håper vi tallet er over 90!

Har din kommune ennå ikke planlagt noen aktiviteter? Fortvil ikke. Dere kan fortsatt bli med å styrke Norges beredskap.

På vår ressursside for kommuner og lokale arrangører, dsb.no/egenberedskap, har vi samlet mange ulike kampanjeelementer til fritt bruk. Her finnes bilder og videoer som kan brukes på sosiale medier, på hjemmesider eller på intranett. Vi har sjekklister og faktaark som kan skrives ut, deles ut og legges tilgjengelig på steder med mye trafikk – for eksempel bibliotekene.

Kommunen er også en stor arbeidsplass, hvor de ansatte spiller en nøkkelrolle i lokal krisehåndtering. Å informere egne medarbeidere og ledere gjennom etablerte kanaler for internkommunikasjon kan bidra til å styrke egenberedskapen til kommunens egne ansatte. Det er bra – både for kommunen og den enkelte.