Bibliotek bygger beredskap i krigs- og fredstid

Bibliotekene bygger motstandskraft både for hverdag og krise. Det gjør de gjennom å være et konkret virkemiddel for forebyggende beredskap i fredstid.

Litteraturen og tekstene vi har rundt oss,er med på å bygge den motstandskraften vi trenger for å bygge og holde på demokratiet vårt.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa det slik under Arendalsuka: «Gjennom kultur bygger vi motstandskraft, det er der vi kan utfordre sannhetene.»

Det hjelper ikke å snakke i store ord om vi ikke klarer å konkretisere hva trenger vi motstandskraften til, og hva slags motstandskraft vi snakker om.

For å forstå hva motstandskraft knyttet til litteratur og lesing handler om, må vi starte med vår evne til å lese, vurdere og bruke litteraturen.

Lesing kan være så mye. Det kan være den gode boka, den lettleste boka, tegneserien, det kan være fakta og forskning, forskningsartikkelen som fenger, eller fagtidsskriftet du ikke kan være uten.

I et vidt lesebegrep kan multimodal lesing, altså lesing av sammensatte tekster, like gjerne kan være å lese og vurdere en kunst- eller museumsutstilling. For mange er det er ingen enkel oppgave å klare dette i dagens samfunn.

Vurdere betyr at du forstår hvilke kilder du kan stole på og ha tillit til, at du er kildekritisk.

Ett av rådene fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap, i egenberedskapen vår, er å være kildekritisk: «Krisesituasjoner er uoversiktlige, og informasjonen du får påvirker valgene du tar. Ved å være kildekritisk kan du unngå å bli lurt av falske nyheter og bidra til å stoppe spredningen av feilinformasjon.»

Den konstante vurderinga vi må foreta når vi leser, er en oppgave og et ansvar vi må klare å legge på oss sjøl.

Under pandemien erfarte vi hvor utfordrende det tekstlige landskapet rundt oss ble. Generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon, Ghebreyesus, sa i februar 2020 at det ikke bare var en pandemi vi sto overfor, vi sto også i en infodemi. Infodemi kan defineres som rask og viral spredning av både korrekt og falsk informasjon.

Vi ble pepra med forskning, tall og meningsytringer om hverandre, og det var i stor grad opp til hver enkelt å vurdere det vi leste. Folkehelseinstituttet opprettet egne informasjonssider, men informasjonsmengden fra andre medier, aviser, sosiale medier og lignende var enorm og kildene mange.

I krig og krise er det dette som skjer – desinformasjonen øker og infodemien tar oss. I dette landskapet er det nesten alltid noen som har sterk påvirkning på hvilken litteratur, kunst og kultur som får komme til uttrykk.

Timothy Snyder sier i boka Om tyranni: «Å gi avkall på fakta er å gi avkall på friheten. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, siden det ikke finnes noen fast grunn å gjøre det fra. Hvis ingenting er sant, er alt blendverk.»

Hvis du ikke vet hva som er sant eller ikke, tviler du på alt og blir utrygg. Snyder beskriver hvorfor det er så viktig å bygge motstandskraft i fredstid.

Her er det bibliotekene kommer inn. De er med på å gi den rette litteraturen til rette leseren, de motiverer til lesing, og bygger kultur for lesing. De hjelper til ved å veilede i kildetillit og i vurdering av tekstene du leser.

Bibliotekene gir deg et sted, en arena å møtes, hvor det er trygt å være uenig. Dette er motstandskraft. Og den motstandskrafta er forebyggende beredskap. Bibliotekene driver med alt dette hele tida. De setter oss ikke bare i stand til å møte desinformasjonen, infodemien og ensrettinga når den kommer, men de hjelper oss også i fredstid.

Det er viktigere enn noensinne å sørge for at kunst og kultur har gode vilkår, påpeker Ole Marius Hylland i sin kronikk «Hvilken kultur er det egentlig som skal inngå i totalforsvaret?»

Samtidig vet vi fra rapporten fra Telemarksforsking – Kutt, kutt, kutt over hele linja – at det er biblioteker og kulturskoler i kommunene som kuttes når den økonomiske situasjonen er tøff.

Det er ikke sikkert at det er en penger som alltid er løsninga, men som et virkemiddel går bibliotekene på økonomisk sparebluss.