Blind tiltro gir null trygghet for barnehagene

På lederplass kritiserer Kommunal Rapport PBL for våre anmerkninger til regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Dette krever en oppklaring.

Først av alt anerkjenner PBL kommunenes behov for økt styring, eksempelvis ved kvalitetssatsinger eller ekstra innsats i levekårsutsatte områder.

Problemet oppstår når kommunal styring går på bekostning av familienes valgfrihet og barnehagenes vern mot forskjellsbehandling.

Her har departementet tilsynelatende ikke noe annet svar enn at vi må forutsette at kommunene både har kompetanse, ressurser og vilje til å utøve sine nye plikter helt plettfritt.

Det er mulig Kommunal Rapport mener dette er fullgode garantier for likebehandling og forutsigbarhet. Men de som har ansvaret for barn, ansatte og betydelige banklån, opplever det annerledes.

Tvilen om kommunenes evne er vi ikke alene om å ha.

I en Ipsos-undersøkelse blant kommunetopper oppgir kun 7 prosent at de er helt enige i at deres kommune «har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å følge opp regjeringens forslag (…)».

Det samme inntrykket får vi i mange av høringssvarene fra kommuner og andre instanser.

Nes Arbeiderparti skriver: «Høringsforslaget vil bidra til større forskjeller i barnehagetilbudet mellom kommunene og virke mot hensikten med å sikre alle barn i alle barnehager et likeverdig og kvalitativt godt barnehagetilbud.»

Statsforvalteren i Innlandet skriver: «Slik reglene er formulert, vil det etter Statsforvalterens vurdering bli meget krevende for hver enkelt kommune å tolke loven, for deretter å gi lokale forskrifter om beregning av tilskudd.»

Når det gjelder kommunenes vilje til likebehandling, erfarer PBL at den varierer.

I dag skal kommunene følge et klokkeklart regelverk når de beregner driftstilskuddssatser. Likevel avdekker PBL hvert år at halvparten gjør feil. I minst åtte av ti tilfeller gjør kommunene feil i egen favør. Noe er nok tilfeldig, men neppe alt.

I det foreslåtte systemet økes forskjellsbehandlingen. Kommunene får ingen penger fra staten for nye oppgaver. I stedet peker regjeringen på fordelene ved større «handlingsrom» i finansieringen av private barnehager. Sagt med andre ord skal kommunene hente penger fra barnehagene for å finansiere økt byråkrati.

Etter barnehageforliket har private og kommunale aktører sammen skapt en suksess av sjeldent format for velferdssamfunnet. Vi har bygget barnehageplasser til dem som trenger det, og dessuten skapt en velregulert sektor som kjennetegnes av likeverdige lønns- og pensjonsvilkår, stort mangfold og høy brukertilfredshet.

Alt dette står nå på spill. Det er det PBLs høringssvar handler om.